Endelig er jeg i gang med min blogg. Jeg spekulerer akkurat nå på hvorfor jeg valgte å kalle min første blogg for en masterblogg? Odd Arnolds Masterblogg? Plutselig høres det så ambisiøst ut ... Vel, vel. Jeg tar nå sats og lover å gjøre mitt beste, så får vi se hvor vi lander.
Jeg har startet å se på dette med digitalt kompetente skoler. Erstad og Hauge (2011, s. 47) sier digitalt komtpetente skoler er et uttrykk for den "modenhet" skoler kan sies å ha i bruken av digitale medier. Min påstand her er at i enhetsskolen i dag ligger en av de største forskjellene mellom skolene i hvor digitalt kompetente de er. Det er stor variasjon mellom kommuner og skoler i utbygging av en digital infrastruktur, hvor stor grad de har tatt i bruk digitale hjelpemidler, kompetanse i kollegiet og i hvor stor grad elevene får brukt digitale verktøy målrettet i opplæringen. Digital kompetanse er definert som den femte grunnleggende ferdighet, og utviklingen på dette området overgår alle tidligere endringer i skolen.
Erstad og Hauge (2011) refererer flere ganger til Telhaug (1987) som definerer skolen som en motkultur til det elevene opplever utenfor skolegården. Tanken om skolen som motkultur forklarer den tregheten som ligger i å ta i bruk nye hjelpemidler. Ofte er det vel slik at de skolene som klarer å holde på sin gamle tradisjon og gjøre endringer i rolig tempo over tid får de beste resultatene? Eller?
Jeg aner at dette har endret seg med innføringen av- og den store utviklingen vi ser innenfor IKT. Skolen må ta grep, noe som viser seg utfordrende for så mange. Hva gjør så de innovative, nytenkende skolene man hører om, de som har kommet langt i en institusjonell utvikling av digital kompetanse? Har disse klart å bryte med motkulturtenkingen og utviklet seg i takt med samfunnet ellers? De skolene som tar hensyn til at IKT er en stor del av barn og unges hverdag og knytter bruken av dette verktøyet tett til opplæringen, er det nettopp disse som lykkes best også over tid? Det blir spennende å følge.
Utviklingen av IKT krever kanskje at vi i skole-Norge tar et annet grep om utviklingen enn vi har gjort tidligere. Stille et større og klarere krav til hver enkelt lærer og skoleleder. Man må slippe ned guarden og søke å følge utviklingen som best vi kan. Det krever en mer bevisst og ikke minst en målrettet satsing.
Man kommer ikke over en kløft med to små hopp.
Dette synes jeg var et meget godt innlegg, du trekker opp sentrale problemstillinger.
SvarSlettMå si at jeg ble fasinert av overskriften og det samme utsagnet til slutt, ”man kommer ikke over en kløft med to små hopp”. Ser for meg Ronja og Birk som hopper over Helvetesgapet. Skal ikke med det si at innføringen av IKT er å betrakte som et helvetesgap, men det kan til tider virke noe uoverkommelig.
Det flotte med Birk og Ronja var jo at de vågde å hoppe, det gikk bra………
For det første: utmerket bloggnavn! Det er jo det denne bloggen er, din masterblogg. Denne motkulturtenkninga kan ta flere veier. Hvis det handler om å sette seg på bakbeina og stritte imot, blir det lett nokså lite fruktbart. (Synes nok min gamle helt Telhaug virker litt gammel og sur innimellom!)hvis det handler om kritisk og konstruktiv tilnærming til "nymotens" påfunn, er jeg med. Men skolen kan ikke late som om de digitale teknologiene ikke er der.
SvarSlettOg så var det kulturen. Wadelskiller mellom fasitkulturer og undringskulturer. I fasitkulturen er man opptatt av å gjøre tingene riktig. I undringskulturen stiller man stadig spørsmål ved gjeldende praksis og jakter på nye arbeidsmåter. I fasitkulturen gjelder det å ikke gjøre feil. I undringskulturen understrekes den positive betydningen av å gjøre feil. Den som ikke feiler av og til, prøver ikke nok. Fasitkulturer og undringskulturer eksisterer ikke i reindyrket form ved noen skole, men kan det tenkes at noe av forskejllen mellom skoler ligger i kulturen?
Du skriver "Utviklingen av IKT krever kanskje at skole-Norge tar et annet grep om utviklingen enn vi har gjort tidligere. Stille et større og klarere krav til hver enkelt lærer og skoleleder. Man må slippe ned guarden og søke å følge utviklingen som best vi kan."
SvarSlettJeg mener å se at mange lærere holder guarden oppe i innføringen av digitale verktøy som et pedagogisk hjelpemiddel. Som leder for en idrettslinje blir jeg fristet til å dra en sammenligning til idretten. I innføringen i nye øvelser i for eksempel langrenn og skiskyting har vi nordmenn vært i mot alle. Vi har holdt guarden oppe. Men hvorfor er vi fortsatt med i toppen. Jo, fordi vi har vært nødt til å innrette oss. Vi har ikke hatt noe valg. Jeg har fortsatt en følelse av at enkelte lærere leter etter alternative løsninger til bruken av IKT. Vi som ledere kan ikke gi de dette valget. Dette handler om tydelig ledelse, eller mangel på sådan.
Viktigheten av tydelig ledelse skriver Andreassen mfl (2009)s. 88 hvor det står at "Tydelig ledelse handler her om å peke på retningen i utviklingsarbeidet, en retning som er solid forankret i Kunnskapsløftet".
Det skulle vel ikke være noe tvil om at bruken av digitale verktøy er solid forankret i Kunnskapsløftet..
PS! Synes du skriver veldig bra, Odd Arnold!
Flott innlegg, Odd Arnold!
SvarSlettBegrepet motkultur med tanke på bruk av IKT og utvikling av digital kompetanse lyder utvilsomt litt sirup i mine ører. Tror det er på tide med litt "medkultur". Flere blogger jeg har lest, også din, er opptatt av å la elevenes hverdag og kompetanse utenfor skolen være noe de kan kjenne seg igjen i og ha nytte av også på skolen. Spørsmålet ditt: De skolene som tar hensyn til at IKT er en stor del av barn og unges hverdag og knytter bruken av dette verktøyet tett til opplæringen, er det nettopp disse som lykkes best også over tid? blir det veldig spennende å få svaret på.
Jeg mener at elevenes bruk av IKT stort sett er hensiktsmessig og min påstand er at elevene på fritiden bruker det når de trenger det, til det de trenger. Bruken er selvsagt avhengig av kompetanse, interesse og behov, men de deltar i lærende nettverk gjennom erfaringsutveksling med synlige kamerater av kjøtt og blod og de mer usynlige i digitale nettverk. Deres læring gjennom bruk av IKT på fritiden kan godt stå som forbilde for læreres læring. Det krever i tilfellet mot fra både Ronja og Birk eller skoleledelsen og lærerne
En sentral utfordring ved digital kompetanse er å unngå dannelsen av A-lag og B-lag. Slik jeg ser det blir det et viktig skoleansvar.
Med tanke på guarden som finnes hos enkelte lærere som venter på at denne «IKT-greia» skal gå over er det litt frustrerende at noen skoler med gode resultater har kastet ut datamaskinene fra klasserommet.
Interessant å lese bloggen din, Odd Arnold. Tror dette blir en riktig Masterpiece til slutt, jeg :)
SvarSlettFra spøk til alvor; Jeg la også spesielt merke til at Erstad og Hauge flere ganger refererte til Telhaug, for han har jeg riktig sansen for (selv om jeg deler din betraktning, Kjell Atle). Og jeg tror at skole-Norge kanskje har vært litt "i sumpa" når det gjelder innføring av IKT og den 5. grunnleggende ferdighet. Så spørsmålet blir hva vi som skoleledere gjør for å komme oss på rett kjøl. Hvordan legger vi et passende press på våre lærere for at IKT skal bli en internalisert ferdighet, både for lærere og elever? Jeg håper å finne noen (foreløpige?) svar på dette i løpet av denne modulen. Vi får se...
For øvrig ble alt så mye lettere da jeg byttet til Firefox, som flere av dere også har erfart. Takk og lov!
Og jeg syns blogging er ganske spennende, det fører i hvert fall til at man får del i andres tanker og synspunkt. Og det tror jeg er nyttig!