Rip curl

Etter å ha lest Qvortrups artikkel sitter jeg vel egentlig med flere spørsmål enn svar, dette var svære greier. Jeg ser uansett at han har noen poenger i sin teori om det hyperkomplekse samfunnet. Mer om dette, men først litt fra Halvorsen, 2007. S. 12: "Skolen har i relativt liten grad utnyttet læringsmulighetene som ligger i multimodale uttrykksformer." Jeg vil gå noe lenger. Man utnytter heller ikke dataverktøy i sin helhet, ei heller som et verktøy i eget arbeid. For mange sliter med å ta i bruk de enkleste programmer i eget arbeid, slik som tekstbehandling, regneark, Mail ... og plattform som itslearning. Mange lærere ser ikke hvordan de skal få tid og mulighet til å klare å sette seg inn i dette. De ser etter et tog som går stadig fortere, og mange har en opplevelse av å stå igjen. Qvortrup setter ord på hvordan samfunnet har blitt mer komplekst, hyperkomplekst, og hvordan man håndterer dette. "Det umiddelbare og spontane kritiske svar på kompleksitetsforøgelse er at tempoet og omstillingsviljen som individuell strategi sættes ned.” (Qvortrup 2001, s. 85). Flere som har kjempet i mot begynner nå å slippe taket. 'Utviklingen går sin gang og jeg klarer ikke å henge med'. Resignasjon. I det at internett er både svar på- og en forsterker av kompleksiteten vil bruk av IKT for mange komme som et kompliserende tillegg i en allerede hektisk hverdag. De som ikke makter å filtrere ut det de kan ha hjelp av/behov for opplever å komme til kort. Motivasjon eller forutsetninger for å mestre arbeidet, eller mangel på dette, er her et viktig stikkord.

I Australia er de fleste kjent med «Rip curl». Det er de bølgene som lager farlige undervannsstrømmer som drar surfere til havs. Svømmer du mot vil du bruke alle kreftene uten å komme fram land. Svømmer/driver du med strømmen vil du havne langt til havs. I begge tilfeller er det små sjanser for å overleve. Løsningen i en «Rip curl» er å svømme på tvers til du er ute av strømmen. Se dette i forhold til individets evne til å håndtere et stadig mer kompleks samfunn og komplekse arbeidsoppgaver. Hyperkompleksiten er vårt samfunns Rip curl. De som lykkes i å ta et steg til siden, se seg i situasjonen litt utenfra, ta et metaperspektiv på det man gjør, tror jeg lykkes bedre i å mestre denne utfordringen. De vil også lettere implementere nytt verktøy i sin arbeidshverdag. Hvordan håndterer jeg disse nye utfordringene? Hva skal til for å få dette til? Hva kan jeg bruke av dette? Hvor kan jeg på hjelp? Alle disse er viktige spørsmål å stille seg i det man begynner å merke den farlige strømmen.

Man har kanskje mangel på tid til å reflektere over hvordan, eller man klarer ikke å prioritere. Her har lederne et stort ansvar. Hvordan er det med opplæring, hva sier vår plan for kompetanseheving, hvordan går vi fram for å implementere dette nye? Nye verktøy er jo fortrinnsvis ment å gi hjelp i en ellers travel hverdag. ”Medarbejderne får større ansvar og skal arbejde helhedsorientert, men de skal samtidig forholde seg til en uhyre mængde skiftende informationer, og skal gennemløbe utallige omstillingsprocesser for at følge med i de løbende forandringer af deres arbejdsområde.” (Qvortrup, 2001, s. 90).

Vi som ledere har åpenbart et ansvar i å legge til rette for at alle skal kunne utføre sitt arbeid på best mulig måte. Det samme sa Lars Losvik under et foredrag om motivasjon og arbeidsglede i Sandnessjøen 19. oktober. "Det viktigste en leder kan gjøre er å legge til rette for at hans medarbeidere kan få gjort jobben sin på en ordentlig måte".

Halvorsen, Kjell Atle. (2007). IKT i skolen - en skisse til aktivitetsteoretisk analyse.
Qvortrup, L (2001). Informationssamfundet: Det hyperkomplekse samfund