Skolen i digital utvikling

Jeg var så heldig å få delta på skolelederkonferansen «Skolen i digital utvikling», en god konferanse som sto godt til innholdet på denne modulen i masterprogrammet. Konferansen ble innledet av statssekretær Lisbet Rugtvedt fra Kunnskapsdepartementet. Hun ga tydelige signaler om hvordan overordnede myndigheter ønsker å vri fokus fra Lærer man mer ved hjelp av IKT? til Hvordan kan IKT bidra til læring? og Hvordan kan skolene bidra til å utvikle elevenes digitale kompetanse? 

Dette er også noen av de viktigste spørsmål vi som skoleledere må stille oss. 

All forskning og litteratur peker mot at bruk av IKT kan bidra til læring, og på mange områder øke læringsmulighetene betydelig. Statssekretæren pekte på klasseledelse som en viktig satsing, og hun ønsket også å fokusere på viktigheten av kommunikasjonen mellom lærer og elev i arbeidet med IKT. For å sikre elevenes læring trenges derfor kompetente lærere, og like viktig, kompetente skoleledere. 

Strategisk leder Øystein Johannessen fra Cerpus fulgte opp med å relaitetsorientere oss gjennom ferske tall fra svensk forskning, «IT og digital kompetens i skolan» (Kairos future 2011) de

(http://www.kairosfuture.com/publikationer/it-och-digital-kompetens-i-skolan?pub=IT-och-digital-kompetens-i-skolan) 

Her ser vi at rundt 40% lærere og rektorer opplever å ha for liten kompetanse innenfor pedagogisk bruk av IKT. Dette inntrykket bekreftes av elevene. Dette viser et tydelig behov for kompetanseutvikling i skolen. Lærerne må like å bruke IKT, de må eksperimentere med verktøyet og de må tørre å la elevene bruke det i innlæringen av basisferdigheter. Tid til å sette seg inn i nytt verktøy en viktig faktor. Gunstein Egeberg fra Senter for IKT i utdanningen viste resultater fra Monitor 2011 som bekrefter dette. 

Man kan se at de kompetansehevende tiltak som påvirker kompetanseutviklingen i størst grad er prøving og feiling, kollegaveiledning og selvstudium. Interne og eksterne kurs gir minst effekt. Med denne kunnskapen tilgjengelig blir det viktig for skolelederen å ha en god plan for arbeidet med IKT.   

Rapporten fra Kairos future viser også et annet bilde. Det finnes en klyfta mellan ledning och klassrum. Rektorer er mer entusiastiske enn både lærere og elever når det gjelder å ta i bruk IKT i opplæringen. Det kan bety at rektorer har en formening om at implementering av IKT er enklere enn det virkelig er? En årsak til at utstyret ikke er i bruk kan være at det ikke fungerer regelmessig. Dette opplever ikke skolelederen på kroppen i samme grad som lærerne. Skolelederen kjenner mest på ansvaret for at IKT inplementeres. «Skolelederen er ansvarlig for implementering og pedagogisk bruk av IKT i skolen. Skoleledere må forstå hvordan ny teknologi kan utfordre kunnskapssyn og særtrekk ved organisasjonen». (Erstad 2005). Skolelederen trenger, som lærerne, også en kompetanseheving innenfor området. Det holder ikke med entusiasme alene. En nøkkel i å få økt entusiasme hos lærere er å utvikle gode planer, planer som ivaretar kompetanseutvikling, utstyr og programvare. 

Dette har man fått til flere steder. Udanningsdirektøren i Drammen fortalte med entusiasme om deres satsing på digital kompetanse. Det er mulig å lykkes på en god måte. Stikkord er helhetlig strategi. Felles satsing for hele kommunen, alle skolene er med. Kommunen har en styringsgruppe for IKT som har alt ansvar for innkjøp og administrerer kursing. Det er arbeidsgrupper for læringsplattform, IKT-utstyr og pedagogisk programvare. Her gjennomføres også en kartlegging over hvilke programmer som er i bruk. Det er også brukt mye tid og ressurser på å utvikle en helhetlig IKT-plan for opplæringen. 

Tilbake til start: Hvordan kan skolene bidra til å utvikle elevenes digitale kompetanse?

Vi vet etter hvert mer om hva som fungerer og hva som må til for å få god utvikling. Skolelederen spiller en avgjørende rolle. Det vises til tre hovedutfordringer i arbeidet: (Hauge, 2011. Skoleledelse i digitale omgivelser, s. 77.)

1. Arbeidet med IKT må forankres i vitale arbeidsdeler i organisasjonen, som ledergruppen, lærerteam, arbeidsfellesskap med elevene der erfaringer kan bli delt og reflektert over og løftet videre i organisasjonen.
2. En reflektert gjennomgang av fysiske, sosiale og pedagogiske strukturer i arbeidet for skolen, foruten arbeidsrutinene for elever og lærere. 
3. Teknologiene krever en tydelig og informert lederrolle. Dette krever at rektor innehar både fag-, pedagogikk- og teknologikompetanse. 

Kairos future starter sin rapport med: IT kommer att revolutionera skolan. Det er da viktig å ta med seg ordene fra Professor Chris Dede, Harvard:

The most dangerous experiment we can conduct with our children is to keep schooling the same at a time when every other aspect of our society is dramatically changing.